Kunnskapsbasen
Holocaust og andre folkemord
Livssyn og religion
Aksjonen mot norske jøder

besøksadresse:
Villa Grande
Huk Aveny 56

postadresse:
Postboks 1168 Blindern
0318 Oslo
telefon: 22 84 21 00
e-post: post@hlsenteret.no

Kafé Villa Grande

Utleie av lokaler


byggforalle
Antisemittisme – Den mobile fordommen
Tysk vakt foran jødisk butikk 1933
På skiltet står det: "Tyskere, beskytt dere, kjøp ikke hos jøder". Berlin 1933. National Archives and Records Administration

Antisemittisme - Litauen
Klaipėda, Litauen 2005, foto av "Beny Shlevich, CC-by-sa"

The international Jew
Henry Fords bok fra 1920: "Den internasjonale jøde. Verdens største problem"

Jøden som verdenskeiser
Fransk antisemittisk karikatur fra 1898 som viser jøden som verdenskeiser.

Sions vise protokoller US.ed
Sions vises protokoller i en amerikansk utgave fra 1934. Teksten sier: "Å være i besittelse av disse dokumentene straffes med døden i Sovjet-Russland. Hvorfor? Alle patriotiske amerikanere må lese disse protokollene".

Antijødisk skilt
"Forbudt for jøder å gå inn i parkanlegget"

Begrepet antisemittisme kan bli brukt ulikt av forskjellige mennesker, men felles for alle er at det er snakk om negative forestillinger om en gruppe mennesker som kalles ”jøder” (eller ”semitter”). Noen vil hevde at antisemittisme omfatter alle former for fiendtlighet overfor jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bruker begrepet bare for den rasistiske jødefiendtligheten som oppstod på slutten av 1800-tallet.

Selve ordet "antisemittisme" ble gjort kjent i 1879 av den tyske journalisten Wilhelm Marr. Marr angrep jødene på bakgrunn av det han hevdet var vitenskapelige og rasebaserte årsaker snarere enn religiøse. Ordet "semittisme" var hentet fra datidens språkvitenskap om de semittiske språkgrupper.

Med Marrs forsøk på å lage et vitenskaplig jødehat, kan samtidig si at fikk de negative forestillingene om jøder endret sin begrunnelse. Jødene hadde tideligere blitt hatet for å ha tatt livet av Jesus. Denne grunnen til å hate jøder har en religiøs begrunnelse. Etter 1879 innholdt antisemittenes forestillinger om jøder at de behersket den moderne verden og at jødene var fremmede, mindreverdige og farlige.

Denne nye forståelsen av antijødiskhet - antisemittisme - presenterte seg som mer nøytral, objektiv og vitenskapelig. Antisemittismen er samtidig både et brudd med og en fortsettelse av det gamle religiøse jødehatet. I den kristelige verden hadde jødene vært et symbol på det gamle - de ble sett på som et fossil - nå var de blitt et symbol på det moderne (kapitalisme, storbykultur, intellektualisme og liberalisme). De nye vitenskapene ble blant annet brukt til å forklare hvorfor jødene for eksempel var griske og utspekulerte selv om anklagene i realiteten stammet fra middelalderen.

Selv om jødene har blitt møtt med fordommer i mange hundre år, så har samtidig disse fordommene innholdt mange flere deler enn. I hovedsak, har antisemittisme i europeisk historie vært en ideologi på den nasjonalistiske og konservative høyresiden. Alt etter tid og sted har jødene blitt beskyldt for å være kapitalister, liberalister, sosialister og kommunister - dette er forestillinger som finner sammen i for eksempel nazistenes jødehat. Jødene har også blitt beskyldt for å være seksuelle dyr og samtidig impotente. Jødene har med andre ord blitt møtt med en mengde fordommer uten at selvmotsigelser har hatt noe å si for produsenten av fordommene - majoritetssamfunnet.

Antisemittismen er vanligst å finne i ideologier på den nasjonalistiske høyresiden. I antisemittismen finner høyreradikale nasjonalister en måte å forklare hvordan de selv er forskjellige fra den liberalistiske markedsorienteringen og den sosialistiske revolusjonsteorien.

 
Snarveier