Kunnskapsbasen
Holocaust og andre folkemord
Livssyn og religion
Aksjonen mot norske jøder

besøksadresse:
Villa Grande
Huk Aveny 56

postadresse:
Postboks 1168 Blindern
0318 Oslo
telefon: 22 84 21 00
e-post: post@hlsenteret.no

Kafé Villa Grande

Utleie av lokaler

Folkemordskonvensjonen

Folkemordskonvensjonen er et verdifullt verktøy for å forhindre og straffe den verste forbrytelsen i menneskenes historie. Selv om FN vedtok Folkemordskonvensjonen allerede i 1948, kom ikke de første dommene før sent på 1990-tallet.

Konvensjonen om hindring og straff av forbrytelsen folkemord ble vedtatt 9. desember 1948. Raphael Lemkin, en advokat født i Polen, var den som skapte ordet "genocide" - folkemord. En FN-komité utarbeidet et kompromiss mellom stormaktene som innsnevret Lemkins opprinnelige definisjon av folkemord til den fysiske utryddelsen av etniske, nasjonale eller religiøse grupper.

Kritikere av Folkemordskonvensjonen peker på at flere problemer gjør det vanskelig å bruke den som et redskap i rettssaker:

1. Det er ikke klart hvor stor del av en gruppe som må bli tilintetgjort før det kan kalles folkemord.

2. Det kan være vanskelig å bevise at noen ønsket å begå folkemord siden de skyldige som oftest ødelegger alle bevis.

3. Noen land og individer har sluppet unna straff for folkemord siden de politiske gruppene de forsøkte å utrydde ikke er spesielt nevnt i Folkemordskonvensjonen.

4. Den største vanskeligheten var utvilsomt den militær-politiske motsetningen mellom USA og Sovjetunionen mellom 1945 og 1991. Under den kalde krigen ble den universelle forpliktelsen til rettslig forfølgelse, uavhengig av anklagedes status ikke overholdt.

USA ratifiserte ikke Folkemordskonvensjonen - det vil si at de ikke gjorde den til del av sitt lovverk - før i 1988. USA nekter fortsatt å utlevere egne borgere til internasjonale domsstoler.

Gjennombruddet for internasjonale domsstoler skjedde i1993 og 1994 da de internasjonale krigsforbryterdomsstolene for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Rwanda (ICTR) ble opprettet. I 1998 ble ICTR borgermesteren Jean-Paul Akayesu dømt for folkemord. Den tidligere statsministeren i Rwanda erklærte seg skyldig i folkemord i 2000, og ble dømt til livsvarig fengsel. I 2003 ble flere hutujournalister dømt for oppfordring til folkemord. I 2001 bestemte ICTY at massakren på 7000 gutter og menn i Srebrenica i Bosnia var et folkemord. Dommen over den bosnisk-serbiske generalen Radislav Krstic åpnet opp for siktelsen mot blant andre Serbias tidligere president Slobodan Milosevic (som døde under rettsaken mot seg i 2006).

Først nå som det pågår flere saker der folk er siktet for folkemord, kan vi se om Folkemordskonvensjonen er et effektivt redskap i å forhindre folkemord.

Snarveier