De fleste har hørt om Auschwitz, Sachsenhausen og Buchenwald. Men hvor mange og hva slags leire fantes det egentlig i årene 1933 til 1945? Hvor mange ble fengslet, fornedret, torturert, mishandlet, utsatt for medisinske eksperimenter og drept? Vi vet ennå ikke svarene. I 1996 regnet man med mer enn 10.000 leire; over halvparten lå i Polen. Nyere studier tyder på at det kanskje fantes 30.000 ulike leire for tvangsarbeidere innenfor Tysklands grenser. Mer enn 1.000 lå i Berlin. Antakelig ble omlag 18 millioner mennesker holdt fanget i leirene.
Ordningen med konsentrasjonsleirene var et komplisert system som ble utviklet gjennom flere faser. Leirene var en del av nasjonalsosialismens terrorsystem, men også SS, den tyske hæren (Wehrmacht) og mange industriforetak tjente økonomisk på dem. Foruten konsentrasjonsleire fantes det også arbeidsleire, leire for sigøynere, tvangsarbeidere og krigsfanger, gettoleire, barnedrapsleire, "germaniseringsleire" - og tilintetgjørelsesleire som Auschwitz-Birkenau, Bełżec, Chełmno, Majdanek, Sobibór og Treblinka. De siste var egentlig ikke leire, men steder hvor ofrene ble drept umiddelbart etter ankomsten. I mange av Wehrmachts leire ble krigsfanger systematisk sultet til døde.
De første konsentrasjonsleirene i Tyskland ble opprettet i februar 1933. Dachau nær München ble en modell - både når det gjaldt fysisk og psykisk mishandling av politiske motstandere. Der ble også bødlene til de framtidige leirene opplært. Fram til 1936 ble særlig politiske motstandere tatt i Schutzhaft - "varetekt" - en kodeord for arrest uten lov og dom. Fra 1936 til 1939 kom nye fangegrupper til: "sigøynere", Jehovas Vitner, prester, homoseksuelle og "asosiale": landstrykere, tiggere, alkoholikere, "kverulanter"og vaneforbrytere.
Med krigsutbruddet i 1939 begynte en ny fase. Leirsystemet ble utvidet til å omfatte hele det tyskokkuperte Europa. Sammensetningen av fangene endret seg totalt. Antallet tyske fanger sank til under 10 %. Leirene ble et internasjonalt samfunn. Fra 1942 ble de rene slaveleire i krigsindustriens tjeneste og under SS’ overoppsyn. I 1944 fantes det 22 hovedkonsentrasjonsleire med mer enn 1.200 satellittleire. De største leirene var Auschwitz II (Birkenau), Bergen-Belsen, Buchenwald, Dachau, Dora-Mittelbau, Mauthausen, Neuengamme, Ravensbrück, Sachsenhausen, Stutthof, Theresienstadt og de store gettoleirene i Łódź og Warszawa.
Leirene var som små samfunn der noen grupper av fanger sto over andre. Systemet var slik at det kunne fungere uten SS’ nærvær. Bøddelfunksjonene ble delegert til fanger, oftest til kriminelle. Under krigen brukte SS også ukrainere, hviterussere, litauere og latviere som samarbeidet med tyskerne som vaktmannskaper. Fangekategoriene ble satt opp mot hverandre og fikk ulike kjennetegn på fangedrakten. Klassifiseringen skjedde etter rasekriterier som "menneske" og "undermenneske". Jøder, slaver og "sigøynere" ble definert som "undermennesker" og sto - sammen med de homofile - lavest i hierarkiet.



Auschwitz-Birkenau i dag.