Røde Khmer startet sin kamp mot regjeringen i Kambodsja i 1968, og var i løpet av få år i stand til å overta makten i Kambodsja. Deres styrke må ses i lys av Vietnamkrigens ringvirkninger. I 1970 falt Prins Sihanouk i et statskupp, utført av den amerikanskstøttede generalen Lon Nol. Samtidig begynte USAs teppebombing av Kambodsja. Dette var i utgangspunktet en aksjon mot kommunistiske, nordvietnamesiske tropper som opererte fra landet. Bombingen kan ha drept så mange som en halv million sivile kambodsjanere. Røde Khmer rekrutterte frustrerte og livredde kambodsjanere i sin kamp mot styret i Phnom Penh, som nå var blitt en kamp mot USAs utvidelse av Vietnamkrigen.
Den 17. april 1975 tok Røde Khmer makten, og de ble mottatt som helter og frigjørere. Da Pol Pot overtok makten, ble byer evakuert, sykehus tømt, skoler stengt, familieliv opphevet, og praktisk talt hele befolkningen ble satt til tvangsarbeid i kollektive jordbruk. Røde Khmers mål var å gjenskape makten og rikdommen fra fortidens Angkorrike. Midlene var tvangsarbeid, tortur, forfølgelse og drap. Røde Khmers forfølgelse gikk særlig hardt ut over etniske og religiøse minoriteter. Intellektuelle, byfolk, religiøse ledere og folk som hadde arbeidet for det tidligere regimet, ble sett på som fiender av revolusjonen. Dette er metoder som ligner Stalins og Maos drapspolitikk.
Vietnam inntok Phnom Penh i januar 1979, og avsatte Røde Khmer, men Røde Khmer-styrker fortsatte krigføringen mot den nye regjeringen i ytterligere 20 år. I mars 1999 var "den kambodsjanske tredveårskrigen" over. De siste gjenlevende Røde Khmer-lederne var tatt til fange av regjeringen i Phnom Penh, andre hadde overgitt seg i bytte mot amnestier eller posisjoner i militæret. Samtidig startet forhandliger mellom FN og Kambodsjas regjering om utformingen av et rettsoppgjør mot de ansvarlige bak folkemordet. Politiske og finansielle problemer har gjort prosessen mot et oppgjør lang og vanskelig. Samtidig kan en spørre seg hvor meningsfullt det er å ha et oppgjør mer enn et kvart århundre etter at forbrytelsene fant sted, og om et oppgjør med noen få ledere bidrar til forsoning med fortiden.
