print logo

Antisemittisme – den mobile fordommen

Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet.

På skiltet står det: «Tyskere, beskytt dere, kjøp ikke hos jøder». Berlin 1933. National Archives and Records Administration.

Selve begrepet «antisemittisme» ble gjort kjent av den tyske journalisten Wilhelm Marr i 1879. Marr angrep jødene på bakgrunn av det han hevdet var vitenskapelige og rasebaserte snarere enn religiøse argumentasjonsformer. Begrepet «semittisme» var hentet fra datidens språkvitenskap om de semittiske språkgruppene.

Med Marrs forsøk på å formulere et vitenskapelig fundert jødehat, kan man samtidig si at de negative forestillingene om jødene fikk endret sin begrunnelse. Etter 1879 besto antisemittenes forestillinger om jødene i at de behersket den moderne verden og at de var fremmede og farlige.

Denne nye forståelsen av antijødiskhet – antisemittismen – presenterte seg som mer nøytral, objektiv og vitenskapelig enn den kristne jødefiendtligheten i førmoderne tid. Antisemittismen var likevel både et brudd med og en fortsettelse av det gamle religiøse jødehatet. I den kristne verden var jødene et symbol på det gamle og utdaterte – nå var de blitt et sinnbilde på det moderne: kapitalisme, storbykultur, intellektualisme og liberalisme. De nye vitenskapene ble for eksempel brukt til å begrunne at jødene var griske og utspekulerte, selv om disse anklagene i realiteten stammet fra middelalderen.

Antisemittismen som ideologi har i europeisk historie hovedsakelig vært utbredt på den nasjonalistiske og konservative høyresiden. Et iøyenfallende trekk her er mangfoldet og fleksibiliteten i de antijødiske fordommene. Jødene har, alt etter tid, sted og behov blitt beskyldt for å være kapitalister, liberalister, sosialister og kommunister – motstridende fenomener, som blant annet ble sammenkoplet i nazistenes jødehat. Jødene har også blitt beskyldt både for å være overdrevent seksuelle og impotente. Med andre ord har de blitt møtt med en mengde selvmotsigende fordommer uten at disse selvmotsigelsene har hatt noe å si for produsenten av fordommene – majoritetssamfunnet.

 

Antisemittisme-den-mobile-fordommen
Emneord: Rasisme, Antisemittisme
Publisert 6. okt. 2011 09:34 - Sist endret 6. sep. 2013 17:01