print logo

Ideologi

Tresnitt av Michael Wohlgemut (1434–1519) som forestiller korsfestelsen av Vilhelm av Norwich i 1144. Sirklene på jakkene til mennene skal vise at de er jøder.
Publisert 16. aug. 2011 10:28

Den prinsipielle antisemittismen oppsto med kristendommen, som gjorde krav på å erstatte og fortrenge det gamle paktsfolket – altså jødene. Begrepet om Kirken, slik det ble formulert av kirkefedrene, hadde nær sagt alltid brodd mot dem som ikke aksepterte Kristus som frelser.

På skiltet står det: «Tyskere, beskytt dere, kjøp ikke hos jøder». Berlin 1933. National Archives and Records Administration.
Publisert 16. mai. 2011 13:39

Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet.

Minneplakett i Warszawa over Raphael Lemkin (1900-1959).
Publisert 16. mai. 2011 13:43

Folkemord er drap på mennesker som skjer fordi de tilhører en bestemt gruppe. Begrepet ble utformet under 2. verdenskrig, blant annet for å kunne omfatte nazistenes organiserte massedrap på jøder og andre grupper. 

Benito Mussolini og Adolf Hitler under et besøk i det okkuperte Jugoslavia.
Publisert 16. mai. 2011 13:39

Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk er bedre enn alle andre og at én leder - eller «fører» - skulle lede dette folket. En del forskere hevder at nazismen best kan forstås ut i fra hvilke motstandere den mente at den hadde: kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene. Andre vektlegger i større grad nazismens «utopiske» målsetninger om det organiske, «raserene» folkefellesskap som selvstendig ideologisk faktor.

Lov for å forhindre arvelig syke i få avkom av 23. juli 1933.
Publisert 16. mai. 2011 13:40

200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.

Hartheim slott, et av stedene som ble benyttet under gjennomføringen av T4-programmet.
Publisert 16. mai. 2011 13:38

Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.

Benito Mussolini. Fotografi fra 19. mars 1938. Kilde: Deutsches Bundesarchiv, Bild 183-2007-1022-506.
Publisert 16. mai. 2011 13:39

Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet, og som fikk sitt gjennombrudd etter den første verdenskrig. Betegnelsen er avledet av ordet fasci, som kommer fra det romerske fasces, risknippe og symboliserer autoritet og samhold.

Banner foran Loos Haus i Wien: «De med det samme blodet hører hjemme i det samme riket!» USHMM #64407
Publisert 16. mai. 2011 13:39

«Det tredje riket» var nazistenes betegnelse på Tyskland under Hitler og det nasjonalsosialistiske partiets (NSDAP) ledelse. Den ideologiske bakgrunnen for «Det tredje riket» var troen på en overlegen tysk rase, en rase som ble hevdet å stå over andre folkeslag. Det tredje riket var fundert på et styresett og en ideologi som krevde konstant bekreftelse og entusiasme fra sin egen befolkning, og som tok i bruk sterke, symbolske virkemidler for å opprettholde massenes tilslutning.

Fra apartheid-tiden i Sør-Afrika. Skiltet forteller at stranden utenfor Durban kun er tillatt for hvite. Foto: Guinogg 1989. 
Publisert 16. mai. 2011 13:39

Rasisme er forestillingen om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse rasene kan plasseres i et hierarki. Rasismen rommer tanken om at disse forskjellige «rasene» er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper. Begrepet «rase» ble introdusert som et vitenskapelig begrep på 1800-tallet, men regnes i dag for å være uten vitenskapelig verdi.