print logo

Bakgrunn

Den prinsipielle antisemittismen oppsto med kristendommen, som gjorde krav på å erstatte og fortrenge det gamle paktsfolket – altså jødene. Begrepet om Kirken, slik det ble formulert av kirkefedrene, hadde nær sagt alltid brodd mot dem som ikke aksepterte Kristus som frelser.

Begrepet antisemittisme benyttes ulikt av forskjellige mennesker, men felles for definisjonene er at det er snakk om negative forestillinger om jøder. Noen vil hevde at antisemittisme omfatter enhver form for fiendtlighet rettet mot jødene gjennom historien, enten den har vært religiøst eller sekulært begrunnet, mens andre bare bruker begrepet om den rasistiske jødefiendtligheten som vokste frem på slutten av 1800-tallet.

Auschwitz er selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført. Her var koblingen mellom industrien og SS mest tydelig. Her gjaldt prinsippet om «Vernichtung durch Arbeit» – «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Og her ble det industrielle massemordet gjennomført.

Folkemord er drap på mennesker som skjer fordi de tilhører en bestemt gruppe. Begrepet ble utformet under 2. verdenskrig, blant annet for å kunne omfatte nazistenes organiserte massedrap på jøder og andre grupper. 

Hvite busser fra Svenske Røde kors befridde omkring 15 000 fanger fra konsentrasjonsleirer i Europa i løpet av mars og april 1945. I etterkant har aksjonen blitt et symbol på vellykket humanitær innsats. Men bussene er også blitt kritisert for sitt fokus på skandinavere, for å ha nedprioritert jøder og for å ha hjulpet tyskerne med transport av andre fanger.

Nazismen oppsto i Tyskland etter første verdenskrig. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk er bedre enn alle andre og at én leder - eller «fører» - skulle lede dette folket. En del forskere hevder at nazismen best kan forstås ut i fra hvilke motstandere den mente at den hadde: kommunismen, arbeiderbevegelsen, demokratiet, liberalismen og jødene. Andre vektlegger i større grad nazismens «utopiske» målsetninger om det organiske, «raserene» folkefellesskap som selvstendig ideologisk faktor.

«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen. 

200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.

Eutanasiprogrammet er betegnelsen på nazismens massedrap på rundt 200.000 handikappede. De aller fleste av ofrene var tyske, 5-6000 av dem var barn.

Fascismen var en politisk bevegelse, en ideologi og et politisk system som utviklet seg i Italia på begynnelsen av 1900-tallet, og som fikk sitt gjennombrudd etter den første verdenskrig. Betegnelsen er avledet av ordet fasci, som kommer fra det romerske fasces, risknippe og symboliserer autoritet og samhold.

«Det tredje riket» var nazistenes betegnelse på Tyskland under Hitler og det nasjonalsosialistiske partiets (NSDAP) ledelse. Den ideologiske bakgrunnen for «Det tredje riket» var troen på en overlegen tysk rase, en rase som ble hevdet å stå over andre folkeslag. Det tredje riket var fundert på et styresett og en ideologi som krevde konstant bekreftelse og entusiasme fra sin egen befolkning, og som tok i bruk sterke, symbolske virkemidler for å opprettholde massenes tilslutning.

Med frigjøringen av døds- og konsentrasjonsleirene gikk det opp for omverdenen hvilke enorme grusomheter Nazi-Tyskland hadde gjort seg skyldig i. Selv etter frigjøringen døde mange fanger av sult og sykdom

Hitler-Jugend var de tyske nasjonalsosialistenes ungdomsbevegelse. Ved hjelp av propagandamarsjer, parader og campingturer søkte organisasjonen å formidle den nasjonalsosialistiske ideologien til ungdommen. Samtidig var det et mål å gi tysk ungdom en før-militær utdannelse og formidle militære idealer som pliktoppfyllelse og troskap.

Josef Terboven (1898-1945) ble utpekt som rikskommissær i det okkuperte Norge 24. april 1940 og ledet rikskommissariatet fram til den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945. Terboven hadde nærmest ubegrenset makt og var bare underordnet Hitler. 

Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.  

Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) var ledet av Vidkun Quisling, og samarbeidet med Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. Medlemskap i NS ble regnet som en forbrytelse av den norske regjeringen i London.

I underkant av 6000 nordmenn var i løpet av krigen i tjeneste i Waffen SS. Waffen SS var den militære delen av det tyske SS. Disse ble fordelt på ulike typer avdelinger. Divisjon Wiking (regiment Nordland, Westland og Germania) og senere Divisjon Nordland, var rent tyske avdelinger, mens Den norske legion og SS skijeger-bataljon Norge hadde norsk befal og kommandospråk. Det ble også rekruttert til fire politikompanier og nordmenn var også tilknyttet SS' propagandaenheter.

Av Michael Stokke

Beisfjord er et tettsted 12 km sørøst for Narvik. Under krigen bodde det under hundre mennesker der. I juni 1942 opprettet SS en fangeleir for 900 jugoslaviske fanger midt i Beisfjord. I tilknytning til fangeleiren var det også en leir for de tyske vaktmannskapene. I oktober 1942 ble fangene flyttet, og Wehrmacht overtok leiren. Samme måned kom sovjetiske krigsfanger og frem til freden i mai 1945 forble det en fangeleir kun for sovjetere. Antallet sovjetiske fanger steg fra 600 i 1943 til over 1500 i slutten av 1944.  

Av Jon Reitan

«Ingenting var verre enn Falstad» - Julius Paltiel, Auschwitz-overlevende.

Rasisme er forestillingen om at mennesker kan deles inn i forskjellige raser og at disse rasene kan plasseres i et hierarki. Rasismen rommer tanken om at disse forskjellige «rasene» er avgjørende for menneskelig ulikhet og menneskelige egenskaper. Begrepet «rase» ble introdusert som et vitenskapelig begrep på 1800-tallet, men regnes i dag for å være uten vitenskapelig verdi.