Kunnskapsbasen
Holocaust og andre folkemord
Livssyn og religion
Aksjonen mot norske jøder

besøksadresse:
Villa Grande
Huk Aveny 56

postadresse:
Postboks 1168 Blindern
0318 Oslo
telefon: 22 84 21 00
e-post: post@hlsenteret.no

Kafé Villa Grande

Utleie av lokaler


byggforalle
Tro og viten
Tro og viten

Forholdet mellom tro og viten pleier mange å framstille som en konflikt. Svært ofte brukes forholdet mellom tro og viten som en unnskyldning for ikke å diskutere sak: Man mener at tro og viten er så forskjellige at de ikke kan diskuteres. Spesielt er dette en posisjon som dukker opp i forhold som gjelder religion og politikk eller religion og vitenskap.

I filosofi har det vært vanlig å skjelne mellom det noen tror og det noen vet. Og det man vet er en del av det man tror. Tenk deg bare noen som sier: "Jeg vet at Petter snakker sant, men jeg tror ham ikke". Det vil være selvmotsigende. Så på en eller annen måte må det være slik at det vi tror henger sammen med det vi vet. Bare fordi det finnes noe som vi tror og som er usant, så betyr ikke det at alt folk tror er usant.

Et annet viktig poeng er hvor viktig det er å rette på noen som man vet tror noe som ikke er riktig. La oss si at jeg tror at jorda er flat. Hvis jeg sitter på skolen og skriver det på en prøve, så vil læreren si at det er feil. Men i det store og hele så spiller det ikke så stor rolle hvordan jeg tror jorda er av hvis jeg for eksempel skal jobbe med å forhindre folkemord. Men hvis jeg skal bli astronom og forske på verdensrommet, så blir det viktig. Jeg kan ikke sende opp en ekspedisjon til månen hvis jeg tror at jorda er flat fordi det er store forskjeller i hvilken bane jeg skal beregne for raketten hvis jorda faktisk er flat. Altså er det viktig å rette på noens forestillinger i noen sammenhenger, men ikke i andre.

Når det kommer til religiøs tro som motsetning til viten gjelder svært ofte de samme prinsippene: Religiøs tro kan gjerne omfatte noe sant, og det kan ligge utenfor det som er sant. Svært ofte spiller det ingen rolle om religiøse forestillinger er sanne eller usanne. Derimot blir det viktig hvis religion skal konkurrere med politikk eller vitenskap, men det er ikke ofte det skjer. Ingen politikere tenker på hva religionen måtte si når de vedtar å bygge en jernbane. Ingen vitenskapsmenn tenker på hva religionen måtte si når de måler pH-verdien i havet. Det finnes allikevel konfliktområder mellom religion og vitenskap. Dette skjer når enten vitenskapsmenn eller -kvinner hevder at det de gjør ikke har noe med verdier å gjøre, for eksempel at de presenterer forskning på islams forhold til menneskerettigheter eller forskning på stamceller som noe verdinøytralt. På den annen side skjer det når religiøse hevder at en bestemt myte om verdens og menneskenes opprinnelse skal bestemme hva elever skal lære, som for eksempel at bibelens lære om skapelsen skal være likestilt med Darwins evolusjonslære.

Religioner har en del verdier, slik som "Du skal hedre din mor og din far", " Dere oppnår ikke fromhet før dere gir av det dere har kjær", "Det er ikke godt for mannen å være alene.". Det er først når disse verdiene kommer i konflikt med både verdier og vitenskap i et samfunn og at menneskene må velge mellom religionen og andre deler av samfunnet at det blir en konflikt. I mange tilfeller kan dette bli vanskelig for enkeltmennesker fordi de føler at de blir dratt mellom verdiene i familien og verdiene i samfunnet. Dette er ikke en konflikt mellom tro og viten, men mellom forskjellige verdisystemer. Slike konflikter er ikke mindre tøffe for de det gjelder enn konflikter mellom vitenskap og religion.  

Snarveier