I Tyskland før 1938 kan sigøynerbefolkningen ha utgjort 26.000 personer. Nazistene mente at det var blandingen av sigøynere med andre som skapte de degenererte, asosiale individene som truet den tyske rasen. Nazistene regnet med at bare en tiendedel av sigøynerne hadde beholdt sitt rene blod, men disse var det til gjengjeld viktig å ta vare på fordi de utgjorde restene av et arisk urfolk.

Før OL i Berlin i 1936 ble alle sigøynere og andre omstreifende befolkningsgrupper satt i en leir i en forstad til Berlin. I løpet av 1938-9 ble Nürnberglovenes bestemmelser utvidet til også å omfatte sigøynere. Det ble forbudt for tyskere å gifte seg med dem, på samme måte som jøder, de mistet retten til eiendom, og mange steder ble deres barn fjernet fra skolen. Under krigen ble så den legaliserte diskrimineringen av sigøynerne skjerpet. På linje med jøder mistet de retten til sosialhjelp og matrasjoner, de ble tvunget til å ta arbeid og måtte betale ekstraskatter av inntektene.

Høsten 1941 ble 5.000 sigøynere deportert fra Burgenland (Østerrike) til den jødiske ghettoen i Lodz. Etter at det brøt ut en tyfusepidemi blant dem, ble de drept i gassvogner ved Chelmno i januar 1942. Mange sigøynere ble ofre for Einsatzgruppen på Østfronten. Antallet er usikkert, men flere titusener var det sikkert. I Serbia ble flere tusen mannlige sigøynere drept. Kvinner og barn ble internert i leire, men ikke gasset slik som jødene. Heller ikke her finnes det nøyaktige tall over ofrene, men de anslås å ligge mellom 10.000 og 20.000.

I mars 1943 ble 13.000 sigøynere deportert til Auschwitz I. løpet av året kom det til 4.500 fra det tidligere Tsjekkoslovakia. Den tredje største gruppen var polske sigøynere (ca. 1.300). Til sammen ble 23.000 ankomne registrert i Auschwitz. Av disse 23.000 døde 20.000 i løpet av 17 måneder. Ca. 14.000 døde av tyfus og mangelsykdommer. 3.500 blant de unge ble sendt som tvangsarbeidere til andre leire (en del av disse ble sendt tilbake til Auschwitz og drept der). 2.700 polske og østerrikske sigøynere ble gasset kort tid etter ankomst i løpet av de første par månedene.

Nazistenes folkemord på Europas sigøynere og reisende er kjent som Porrajmos, et romani-ord som betyr «den store fortærelsen». Det eksakte antallet ofre er ikke kjent, blant annet fordi sigøynerne mange steder ikke engang ble registrert før de ble drept. Men det er beregnet at minimum en halv million sigøynere og reisende ble drept i Europa under  annen verdenskrig.