FN ble opprettet 24. oktober 1945. Da hadde mange nok land akseptert FN-pakten til at den kunne tre i kraft. Pakten forklarer hvorfor organisasjonen ble opprettet, hva den skal gjøre og hvordan den er organisert.
Viktige organer er Sikkerhetsrådet, Generalforsamlingen og Generalsekretæren. Sikkerhetsrådet består av fem faste medlemmer med vetorett: England, Frankrike, Kina, Russland og USA. Vetoretten innebærer at de kan stoppe et forslag selv om alle andre land er for forslaget. I tillegg kommer ti land som velges inn for to år om gangen. Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Det har myndighet til å benytte militær makt, og alle medlemsstatene må følge rådets beslutninger.
Generalforsamlingen består av representanter fra alle medlemslandene. Den møtes en gang om året for å diskutere saker som faller inn under FN-pakten og planer for generalsekretariatet. Generalsekretæren er FNs øverste administrative leder og har ansvar for den daglige driften av FN. Det finnes også en egen domstol og et råd for økonomiske og sosiale spørsmål.
Arbeidsoppgavene til FN spenner vidt. Organisasjonen skal særlig arbeide med spørsmål om fred og sikkerhet. Ved siden av dette, er FN særlig engasjert i oppgaver rundt miljø, helse, utdanning, fattigdomsbekjempelse og menneskerettigheter.
FN ble skapt på ruinene av Folkeforbundet som ble opprettet etter første verdenskrig. Folkeforbundet hadde ikke lykkes i å hindre utbruddet av og grusomhetene under annen verdenskrig. Men også FN er blitt kritisert for ikke å ha gjort jobben sin. Passiviteten før og under folkemordet i Rwanda er kanskje det mest alvorlige. Organisasjonen er også blitt kritisert for korrupsjon, sendrektighet og tafatthet. Kritikerne må ta hensyn til at FN er en organisasjon for og av alle verdens stater. Det innebærer at alle land skal kunne si sin mening før vedtak kan fattes. Det må også tas hensyn til at FNs mandat er begrenset, og at det er store spenninger mellom veto-maktene.
Alle land er likeverdige, det vi si at hvert land har en stemme hver, og suverene, det vil si at de selv vedtar sine egne lover og selv bestemmer om de vil rette seg etter vedtak i FN. Det innebærer at det skal særdeles mye til før FN kan gjøre noe som det enkelte landet motsetter seg.
