Kunnskapsbasen
Holocaust og andre folkemord
Livssyn og religion
Aksjonen mot norske jøder
besøksadresse:
Villa Grande
Huk Aveny 56
postadresse:
Postboks 1168 Blindern
0318 Oslo
telefon: 22 84 21 00
e-post: post@hlsenteret.no
Reflekterende historiebevissthet i Norge og Tyskland
Forskningsprosjektet "Reflective historical consciousness in Norway and Germany" undersøker bi-nasjonal (norsk-tysk) seminarvirksomhet som vil bevisstgjøre deltagerne at deres historieforståelse rundt annen verdenskrig er påvirket av nasjonale og andre kulturelle føringer. Evalueringen skjer i lys av spørsmål om disse seminarene bidrar til et mer reflekterende forhold til denne epoken og til en økt flerkulturell forståelse.
Prosjekt tar utgangspunkt i tanken om at forståelse og fortolkning av fortiden alltid skjer i lys av nåtiden. Historiebevissthet fyller behov for identitet og orientering i virkeligheten (Jörn Rüsen), og den er påvirket av fortolkningsmønstre og muligheter en kultur benytter til enhver tid. Familien, lokalmiljø, religiøse eller politiske gruppetilhørighet og, ikke minst, den nasjonale fortolkningsrammen påvirker måten fortiden blir fortalt og fortolket. I tillegg kan vi i dag se en tendens til universaliserte/ globaliserte fortolkningsmønstre observeres, noe som bl.a. henger sammen med mediale representasjonene av Holocaust. P.g.a. dens konstruerte karakter er historieforståelse del av forhandling og/eller kamp om definisjon og bruk av historie (hegemonial dimensjon; Laclau/Mouffe).
Historieformidling basert på disse premissene får et annet preg enn tradisjonell faktaformidling eller "holdningsskapende" virksomhet (som var preget av et ønske til å formidle et autorisert narrativ og dens normative implikasjoner). Den seminarvirksomheten jeg skal evaluere i mitt prosjekt har satt seg fore å ha et reflekterende forhold både til historiske kilder, narrative mønstre og bruk av historie. Formidlingsmetoden innebærer elementene rekonstruksjon (kildekritisk tilnærming til historiske hendelser) og dekonstruksjon (identifikasjon av narrative mønstre deres ). På denne måten skal seminaredeltagernes bli mer bevisst hva har preget deres egen fortidsforståelse og et økt forståelse av de andres fortolkninger.
Målet er altså utvikling av teoretisk forståelse og utvikling av konkrete didaktiske metoder for å øke flerkulturell kompetanse med henblikk på kritisk vurdering av historieskrivning og historiebruk. Prosjektet er derved en satsing både for teoriutvikling og utvikling av internasjonal seminarvirksomhet på HL-senteret.
Prosjekt tar utgangspunkt i tanken om at forståelse og fortolkning av fortiden alltid skjer i lys av nåtiden. Historiebevissthet fyller behov for identitet og orientering i virkeligheten (Jörn Rüsen), og den er påvirket av fortolkningsmønstre og muligheter en kultur benytter til enhver tid. Familien, lokalmiljø, religiøse eller politiske gruppetilhørighet og, ikke minst, den nasjonale fortolkningsrammen påvirker måten fortiden blir fortalt og fortolket. I tillegg kan vi i dag se en tendens til universaliserte/ globaliserte fortolkningsmønstre observeres, noe som bl.a. henger sammen med mediale representasjonene av Holocaust. P.g.a. dens konstruerte karakter er historieforståelse del av forhandling og/eller kamp om definisjon og bruk av historie (hegemonial dimensjon; Laclau/Mouffe).
Historieformidling basert på disse premissene får et annet preg enn tradisjonell faktaformidling eller "holdningsskapende" virksomhet (som var preget av et ønske til å formidle et autorisert narrativ og dens normative implikasjoner). Den seminarvirksomheten jeg skal evaluere i mitt prosjekt har satt seg fore å ha et reflekterende forhold både til historiske kilder, narrative mønstre og bruk av historie. Formidlingsmetoden innebærer elementene rekonstruksjon (kildekritisk tilnærming til historiske hendelser) og dekonstruksjon (identifikasjon av narrative mønstre deres ). På denne måten skal seminaredeltagernes bli mer bevisst hva har preget deres egen fortidsforståelse og et økt forståelse av de andres fortolkninger.
Målet er altså utvikling av teoretisk forståelse og utvikling av konkrete didaktiske metoder for å øke flerkulturell kompetanse med henblikk på kritisk vurdering av historieskrivning og historiebruk. Prosjektet er derved en satsing både for teoriutvikling og utvikling av internasjonal seminarvirksomhet på HL-senteret.
