Drapsmenn

Folkemordet i Rwanda var planlagt og forberedt i lang tid av en gruppe ekstreme politikere og militære ledere. De utnyttet konfliktene mellom gruppene i landet slik at de klarte å engasjere sivile til å delta i massedrapene. Drapsmennene kom fra alle deler av samfunnet. Mange unge og en del kvinner deltok også.

Interahamwe og andre militsgrupper stod for de mest brutale nedslaktingene. De færreste av dem hadde skytevåpen, men myndighetene hadde sørget for at de var utstyrt med macheter, store kniver med brede blad. De brukte også andre håndvåpen som klubber, økser eller jernstenger. Å drepe noen med machete krever som regel flere slag. Ofte var det dermed flere mennesker som bidro i drapet på hver enkelt. Avdelinger fra hæren stod også for mange av drapene. De hadde geværer og andre skytevåpen, og kunne dermed drepe mer effektivt.

En del hutuer som verken var medlemmer av Interahamwe eller hæren tok også del i drapene. Mange av dem fikk valget mellom å drepe selv eller bli drept av militsen. Noen deltok også frivillig. Overgriperne plyndret og ranet hjemmene til ofrene. Rwanda var et svært fattig land, og muligheten for å skaffe seg bedre møbler eller ekstra mat bidro til å lokke folk til å delta i drapsaksjonene. Samtidig var det også mange velutdannete folk i byene som deltok i drapene. Blant overgriperne var det både prester, leger og borgermestre. Likevel var følelsen av frustrasjon og frykt for RPF den viktigste motivasjonen for den folkelige deltakelsen. Mange av dem som spontant tok del i drapene var interne flyktninger som hadde mistet hjemmene sine på grunn av RPFs angrep mot landet.

De aller fleste hutuer deltok likevel ikke i drapene. En del hjalp sine tutsi-naboer med å flykte eller med å holde seg i skjul. Men de fleste holdt seg for seg selv, av frykt for å bli drept selv. Som under det nazistiske styret i Tyskland var det svært få som protesterte.

Media og propaganda
Myndighetene brukte radio for å få gjennomført folkemordet. I sendingene til den private Radio Télévision Libre des Mille Collines (RTLM) ble det lest opp lister over utvalgte personer som siden ble drept. Programlederne fulgte folkemordet time for time og oppildnet folk til å «gjøre jobben ferdig», «rense skogen», «fjerne kakerlakkene». Alt var kodeord for å drepe tutsier.