print logo

Robert Savosnick - overlevende og tidsvitne

Gjennom prosjektet «Robert Savosnick – overlevende og tidsvitne», presenterer HL-senteret dokumenter og gjenstander fra arkivet etter Robert Savosnick.

Arkivet inngår i HL-senterets arkivsamling, og belyser ulike sider ved Savosnicks liv: Oppveksten i Trondheim, årene som fange i det nazistiske konsentrasjonsleirsystemet og tiden som engasjert og aktivt tidsvitne etter krigen. Arkivet etter Savosnick vil presenteres med de norske jødenes historie før, under og etter krigen som bakgrunn. Prosjektet er støttet med midler fra Arkivverket.

I tillegg til dokumenter fra arkivet etter Savosnick, bygger tekstene i all hovedsak på følgende faghistoriske oversiktsverk: Oskar Mendelsohns Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Jon Reitans Jødene fra Trondheim og Bjarte Brulands Holocaust i Norge. Det er også hentet opplysninger fra Savosnicks utgitte memoarer, Jeg ville ikke dø, og samtaler med familien.

 

 

Den 8. oktober 1928 fylte Robert Savosnick 13 år. Familien Savosnick var tilknyttet Trondheims mosaiske trossamfunn, og sønnens 13-årsdag markerte dermed også at han var blitt et fullverdig medlem av det jødiske religiøse fellesskapet – en bar mitzva eller sønn av loven. I anledning av Roberts bar mitzva kjøpte foreldrene et sølvbeger med navnet Robert inngravert. Ifølge familien kom foreldrene over begeret mer eller mindre tilfeldig, men bestemte seg for å kjøpe det på grunn av den allerede utførte inngraveringen med sønnens navn – til tross for den feilaktige datoen.   

På begynnelsen av 1900-tallet hadde Robert Savosnicks farfar, Michael Savosnick, flere annonser på trykk i den lokale Trondheims-avisen Dagsposten. Annonsen kunne opplyse leserne om at urmaker M. Savosnick drev byens «største, bedste og billigste uhrforretning og reparationsværksted». Savosnick skiltet også med prisbelønt deltakelse under verdensutstillingen i Paris i 1900.

Den 16. desember 1918 ble det tatt flere fotografier av familien Savosnick i Trondheim. Tre år gamle Robert og hans eldre bror Michael ble kledt i matrosdress og avbildet sammen. Mor og far i familien, Dika og Ernst Salomon, var også ulastelig antrukket for anledningen. Kjernefamilien Savosnick utgjorde fire av de cirka 300 jødene som levde i den nordlige delen av landet rundt 1920. Flertallet av dem var bosatt i og rundt Trondheim, som ved siden av Oslo var landets andre by med et tydelig jødisk miljø og egen menighet.

I 1986 ble Robert Savosnicks memoarer fra krigen utgitt som bok, med tittelen Jeg ville ikke dø. På omslaget er en eldre Robert Savosnick avbildet i kortermet skjorte, med det tatoverte fangenummeret fra Auschwitz tydelig synlig på venstre arm. I boka er det tidsvitnet og den holocaust-overlevende Savosnick som forteller sin historie – fra arrestasjonen, deportasjonen og interneringen i Auschwitz, til krigens slutt og hjemkomsten i 1945.