print logo

Arkivet etter Karl Peter og Victor Federer 1937-50

Karl Peter Federer ble født i Praha 18. juni 1932. Familien var jøder, og etter den tyske okkupasjonen av de tsjekkiske delene av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 besluttet Karl Peter Federers foreldre å sende sitt eneste barn til det fortsatt frie Norge med Nansenhjelpen.

I slutten av oktober 1939 kom Federer til det unge ekteparet Magda Stoltz Meyer og Anton Christian Meyer i Bergen. Han ble værende hos familien Meyer frem til mars måned 1941, da hans biologiske foreldre innstendig ba om at sønnen ble sendt tilbake til Praha grunnet den nazistiske okkupasjonen av Norge. Familien Federer levde deretter et drøyt år i Praha, før de i løpet av sensommeren 1942 ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Høsten 1944 ble de deportert til Auschwitz, der Karl Peter og moren Kathe ble ført direkte til gasskamrene. Faren, Victor, var den eneste i familien som overlevde krigen. Etter krigen giftet han seg for andre gang, og fikk i 1947 sønnen Thomas Peter. I 1948 flyttet den lille familien til Asuncion i Paraguay. Victor Federer holdt kontakten med familien Meyer i flere år etter krigen.

Arkivet etter Karl Peter og Victor Federer består først og fremst av brev fra familien Federer til Magda og Anton Christian Meyer skrevet i perioden 1940-1950. Federers foreldre skrev jevnlig til familien Meyer både mens Karl Peter bodde i Bergen og i tiden mellom Karl Peters retur til Praha og deportasjonen til Theresienstadt. Flere av brevene fra den siste perioden før deportasjonen er skrevet av Karl Peter selv, både på norsk og tysk.Etter krigen fortsatte Victor Federer korrespondansen med familien Meyer, blant annet for å fortelle om Kathe og sønnens skjebne.

Arkivet inneholder også fotografier av familien Meyer fra årene like før Federer kom til Norge, av Federer fra tiden i Bergen og fra den korte perioden i Praha like før deportasjonen, samt et lite antall bilder av Victor Federers nye familie etter krigen. Arkivmaterialet gir et sterkt innblikk i familien Federers skjebne under den andre verdenskrig, men belyser også de jødiske flyktningbarnas historie, norske pleiefamiliers oppofrende innsats for å ta vare på denne sårbare gruppen flyktninger og Nansenhjelpens virksomhet og bistand. Brevene fra Victor Federer i de umiddelbare etterkrigsårene viser også de overlevendes bestrebelser og forsøk på å skape seg nye liv i kjølvannet av Holocaust.

 

Publisert 10. nov. 2014 11:40 - Sist endret 16. des. 2014 12:53