print logo

Tvangssterilisering i Auschwitz-Birkenau

En særegen form for overgrep som mange rom ble utsatt for i de nazistiske konsentrasjonsleirene var tvangssterilisering. Det nazistiske steriliserings-programmet ble satt i gang allerede i juli 1933, og var i utgangspunktet ikke rettet eksplisitt mot rom som gruppe. Rom var likevel spesielt utsatt for steriliseringsloven, og flere hundre ble tvangssterilisert i årene før krigen. Steriliseringene eskalerte etter krigsutbruddet, og ved krigens slutt hadde opp mot 3000 rom blitt sterilisert. Flere av de norske rom-kvinnene ble utsatt for slike overgrep mens de satt internert i Auschwitz-Birkenau.

 Liste over rom-kvinner som ble plukket ut til «gynekologisk undersøkelse» 20. januar 1944. Ill: Det statlige museet Auschwitz-Birkenau

Den 14. juli 1933 vedtok tyske myndigheter en steriliseringslov som legitimerte tvangssterilisering av personer med antatte arvelige sykdommer. Loven var et ledd i det nazistiske regimets radikale sosial- og kriminalpolitikk, og rettet seg mot psykisk syke og arvelig døve og blinde så vel som mot kroniske alkoholikere og andre personer definert som «asosiale» avvik. Selv om «sigøynere» ikke var nevnt eksplisitt i lovteksten ble et proporsjonalt høyt antall rom likevel rammet, blant annet fordi de kollektivt ble ansett for å være en «asosial» og «mindreverdig» del av befolkningen.

Ut fra den rasehygieniske forestillingen om roms nedarvete negative, ødeleggende og «asosiale» egenskaper så nazistene det dessuten som nødvendig å begrense deres forplantningsevne, og samtidig hindre «raseblanding» med den tyske majoritetsbefolkningen. Ledende forskere på feltet har i så måte påpekt at steriliseringen som rammet rom med mål om å begrense fremtidige generasjoner til en viss grad må kunne sees som en integrert del av forsøke på å utrydde minoriteten.

Under 2. verdenskrig eskalerte steriliseringen av gruppen, og mange av inngrepene ble utført i de nazistiske konsentrasjonsleirene. En del av steriliseringene som ble utført på rom under krigen ble registrert som frivillige, men i realiteten lå ofte valget mellom sterilisering eller internering, og mange ble villedet til å tro at veien til løslatelse ble kortere dersom man gikk med på inngrepet. Steriliseringene i Auschwitz-Birkenau, Ravensbrück, Buchenwald og andre leirer der rom satt internert antok under krigen også form av rene medisinske eksperimenter, der målet foruten selve steriliseringen var utprøving av alternative steriliseringsmetoder.

Etter all sannsynlighet ble også flere norske rom-kvinner utsatt for slike steriliseringsforsøk i Auschwitz-Birkenau. Den 20. januar, bare tre dager etter ankomsten i Birkenau, ble 84 av kvinnene som kom med «Z-transporten» fra Mechelen plukket ut til en såkalt «vaginal undersøkelse», angivelig for å avdekke gonoré. Falske begrunnelser og diagnoser ble imidlertid ofte oppgitt av SS for å skjule de virkelige hensiktene. Ifølge Monique Heddebaut, som har forsket på gruppen rom som ble deportert fra Mechelen, var den virkelige hensikten med «undersøkelsen» sterilisering av kvinnene og utprøving av alternative metoder for sterilisering. På listen over de 84 utvalgte kvinnene var også minst ti norske rom.

Av Jan Brustad
Publisert 26. feb. 2016 08:00