print logo
English version of this page

De syv familieoverhodene

8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Norge, og etter fem år var krigen endelig over. Blant de som ikke hadde mulighet til å delta i den euforiske gleden de påfølgende dagene, var flere overlevende jødiske fanger, som fortsatt ventet på transport tilbake til hjemlandet. 772 jøder ble deportert fra Norge under krigen, og kun 34 overlevde. I tillegg til jødene ble imidlertid også 66 norske rom utsatt for den nazistiske utryddelsespolitikken på rasemessig grunnlag. I maidagene 1945 var bare fire av dem i live.

De syv familieoverhodene, som sammen med sin øvrige familie ble avvist av norske myndigheter i 1934. Ill: Archives Générales du Royaume

De overlevende norske rom befant seg i det frie Belgia med status som ”statsløse sigøynere”, og var fortsatt nektet adgang til Norge gjennom ”sigøynerparagrafen” av 1927. Hvem de var og hva som skjedde med dem etter at de ble avvist av norske myndigheter i 1934, var blant spørsmålene HL-senteret fikk i oppdrag å besvare høsten 2013.

En kveld i slutten av januar 1934 ble 68 rom stoppet i den dansk-tyske grensebyen Padborg. De var på vei til Norge, men ble nektet innreise av de danske grensevaktene, fordi det norske Justisdepartementet hadde gitt beskjed om at de ikke var å regne som norske statsborgere. Over halvparten av de avviste var født i Norge og hadde hatt norske legitimasjonspapirer gjennom hele livet. På det belgiske fremmedpolitiets liste over personene i følget er de 68 individene gruppert etter syv familieoverhoder: Kristian Modeste, Karl Modis, Dika Zikali, Czardas Josef, Karl Josef, Oskar Bo Josef og Josef Karoli. De hadde med seg både ektefelle, barn og barnebarn. Etter at gruppen i en kort periode satt internert i Tyskland, fulgte ti år som uønskete og rettighetsløse i Belgia, frem til nazistenes arrestasjoner og deportasjoner av rom skjøt fart høsten 1943.

Blant de som ble deportert fra Belgia i perioden fra november 1943 til mai 1944 var også 66 norske rom. Mens Dika Zikali på dette tidspunktet hadde gått bort, ble hennes sønner Karl og Oskar Bo Josef deportert og myrdet i Auschwitz-Birkenau. Av de øvrige familieoverhodene led både Karl Modis og Josef Karoli samme skjebne. Totalt ble minst 21 personer tilhørende familien Modis, 19 medlemmer av familien Josef og 17 personer i Karoli-familien deportert til ”Sigøynerleiren” i Auschwitz-Birkenau. De eneste norske rom som overlevde oppholdet i Auschwitz var Jeanne Galut-Modis, Klara Karoli (født Josef) og brødrene Stevo og Milos Karoli. Av de fire kom bare Milos til å vende tilbake til Norge, men det først i 1956, da myndighetene avviklet ”sigøynerparagrafen”.

Etterkommere av deporterte norske rom tok selv initiativet til utredningen av hva som skjedde med deres familiemedlemmer i årene før, under og etter andre verdenskrig. De ba også om en offentlig unnskyldning og kollektiv erstatning for behandlingen minoriteten har blitt utsatt for av den norske stat. Den 8. april 2015, på den internasjonale romdagen, beklaget statsminister Erna Solberg på vegne av staten ”den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført – i tiårene både før og etter andre verdenskrig”.

 

Tekst: Jan Brustad

Publisert 8. mai 2015 12:41 - Sist endret 20. nov. 2015 12:33