Arrangementer - Side 4

Hvordan formidle historier om jødeforfølgelsen i tegneserieform? Mikael Holmberg forteller om sitt eget arbeid med albumet "26. november" og snakker om andre tegneserier med holocaust som tema.

Leningrad ble under andre verdenskrig aldri erobret, men utsatt for en morderisk beleiring som avskar millionbyen fra resten av Sovjetunionen. Hva var Leningrad-beleiringen? Hvordan har sovjetisk og russisk historieskrivning fremstilt hendelsene i ettertid? Og hva vet vi om de ca 1200 norske frontkjempere som tjenestegjorde ved Leningrad?

Det er 150 år siden Zamenhof ble født i Bialystok, i dagens Øst-Polen. Som vitne til etniske konflikter i området ble han ansporet til å utforme et fellesspråk for alle: esperanto. Det har vært mange slike språkprosjekter, både før og etter esperanto: Når bare esperanto har oppnådd relativt stor utbredelse, i hvilken grad er dette Zamenhofs fortjeneste?

Det er kun dokumentert to tilfeller hvor Hitler omtalte sigøynerne, de var i det hele tatt øyensynlig ikke et uttalt «problem» på lik linje med jødene de første årene i Hitlers Tyskland. Denne uuttalte politikken eskalerte, ble mer eksplisitt og radikal fra 1938. Resultatet av dette ble utryddelsen av minst en halv million sigøynere under krigen. Hvorfor ble sigøynere sett på som et problem i Det tredje rike?

Tyve år etter Berlinmurens fall er stereotypiene om den kalde krigen på full fart inn i den offentlige samtalen, internasjonalt som nasjonalt.

Bevegelsen i og omkring Bondepartiet fremmet i 1920- og 30-årene en nasjonalistisk orientering som hadde et illiberalt og rasebasert tilsnitt. I denne nasjonalismen inngikk også antisemittismen som et komponent. Hvilke bilder av jøden kom til uttrykk i bondebevegelsens aviser i årene rett etter Bondepartiets stiftelse i 1920, og hvilke funksjoner fylte antisemittismen i agitasjonen for det nye partiet?

Temaet for kvelden tar utgangspunkt i kompetansemålet ”elevene skal kunne reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring" (faget religion og etikk).

Den norske kirkes holdinger til jødene har vært preget av både religiøse og sekulære argumenter. De til dels store teologiske forskjellene i kirke-Norge fikk også store utslag i synet på jødene.

Operasjon "Hvite busser" fant sted mot slutten av annen verdenskrig. Målet var å få løslatt og transportert hjem de skandinaviske fangene. Visepresidenten i det Svenska Röda Korset, Grev Folke Bernadotte af Wisborg forhandlet direkte med Hitlers nærmeste medarbeider, Heinrich Himmler. Mellom 17000 og 30000 mennesker ble reddet fra fangenskap i det krigsherjede Europa som følge av denne operasjonen. Den er til nå verdens største enkeltstående redningsaksjon.

HL-senteret vil se på hva som skjer i møtene mellom religiøse tradisjoner, med et spesielt blikk på dagens Norge. For å plassere tematikken i en videre kontekst, vil vi også bringe inn erfaringer fra religionsdialog og den nye debatten rundt kritikk av religioner. Kurset er åpent for alle som arbeider med temaer knyttet til religionsundervisning i skolen.

Det er kun dokumentert to tilfeller hvor Hitler omtalte sigøynerne, de var i det hele tatt øyensynlig ikke et uttalt «problem» på lik linje med jødene de første årene i Hitlers Tyskland. Denne uuttalte politikken eskalerte, ble mer eksplisitt og radikal fra 1938. Resultatet av dette ble utryddelsen av minst en halv million sigøynere under krigen. Hvorfor ble sigøynere sett på som et problem i Det tredje rike?

Etter at Charles Darwin for 150 år siden lanserte teorien om evolusjon ved naturlig utvalg, foreslo flere biologer at den samme mekanismen måtte kunne brukes også til å forklare menneske og samfunn. Dette synet ble i perioden frem mot første verdenskrig ble en viktig sosialpolitisk faktor både i Europa og i USA.

Diskriminering er ofte basert på forakt eller frykt for annerledeshet. Forskjellige diskriminerte grupper bærer like fullt på ulike historier, og de har ulike formelle rettigheter i dagens samfunn. Mange av gruppene er også representert gjennom egne organisasjoner som ivaretar «deres» gruppes rettigheter og særegne kamp mot diskriminering. Men finnes det et felles antidiskrimineringssperspektiv? Gjennom faglige foredrag og et panel ønsker seminaret "Vår forakt for annerledeshet" å belyse grunnlaget for en felles kamp mot diskriminerende holdninger og praksiser.

Den 20. januar 1942 fant det sted et møte i en villa i Wannsee i Berlin mellom Reinhard Heydrich, leder for Reichssicherheitshauptamt, og ledere innen SS, NSDAP og ulike sektorer av den statlige forvaltning i Nazi-staten. Temaene for møtet var overgripende organisasjons- og kompetansespørsmål i den allerede pågående og planlagte tilintetgjørelsen av de europeiske jødene, og spørsmålet om hvordan begrepet jøde skulle defineres.

Kriminalromangenren etablerte seg i Norge ved begynnelsen av 1900-tallet og har på en tydelig måte speilet politiske og ideologiske strømninger i samfunnet. Beskrivelser av jøder er ikke bare en del av spenningen, men kan også fortelle noe om samfunnsutviklingen. Foredraget fokuserer på Sven Elvestad (Stein Riverton) og Jonas Lie d.y. (Max Mauser).

Ungdommen var, ifølge Hitler, garantien for den nye tid. Den nye tid krevde imidlertid en ny type oppdragelse. Målet var å dyrke fram den nazistiske mennesketype. Som forvaltere av denne oppgaven sto Hitler Jugend i Tyskland og Nasjonal Samling ungdomsfylkning i Norge. Foredraget vil se nærmere på hva denne nye mennesketypen skulle bestå i og hvordan målet skulle nås.

Arman Sarvarian, University College of London innleder om” Observations and Proposals for the Improvement of Relations between Turkey and Armenia” I sitt foredrag tar Sarvarian tar utgangspunkt i den sterke og langvarige striden mellom Armenia og Tyrkia om karakteristikken ”folkemord” for å betegne massedrap og fordrivelse av osmanske armenere fra Det osmanske riket under første verdenskrig. Han presenterer det pågående forsøket på å utforme et ”veikart til fred”. Sarvarian påpeker flere svakheter i denne prosessen, men presenterer også mulige diplomatiske strategier for å bedre forholdet mellom de to landene.

Ifølge SS raseideologi var det den norske bondestand som representerte den reneste form for nordisk blod. For å øke den "rasemessige kvaliteten" til det tyske folk, pleiet SS derfor kontakt med Norges Bondelag i 1930-årene.

A significant body of literature has been published on Nazi racial pseudo-science and the role it had played in justifying the policy of mass murder. By examining research conducted in Germany in such disciplines as anthropology, ethnography, archaeology, and medicine, scholars have identified major elements and themes that had contributed to Nazi racial theory.

35 fotografier av Matt Mendelsohn, originale brev og familiefotografier er en gripende selvstendig utstilling, samtidig som den er et levendegjørende supplement til broren Daniel Mendelsohns bok Forsvunnet. Sammen reiste de to brødrene til flere land i fire verdensdeler i deres jakt på fortellingen om seks familiemedlemmer som forsvant under krigen.

Sentralt i nazistenes raselære stod ideen om en eliterase; den "germanske" eller "nordiske" rase. Denne ideen var imidlertid langt eldre enn nazismen og hadde til dels sitt opphav i en vitenskapelig tankeverden. Foredraget tar for seg norske vitenskapsmenns forhold til "den nordiske rase", særlig i tida omkring Hitlers maktovertakelse.