print logo

Foredrag: Fra 1968 til #METOO - hvor har det blitt av frigjøringen?

1968 er symbolåret for et generasjonsopprør, et opprør mot en samfunnsorden og -moral som de unge opplevde som hierarkisk, statisk og kvelende. 1968 symboliserer også et feministisk opprør. En ung generasjon kvinner ville ikke bli underordnet menn, de ville ha like muligheter på alle samfunnsarenaer.  

Som følge av likestillingens seierstog ble det lettere for kvinner å delta i yrkeslivet, kulturlivet og politikk, og foreldrerollen skiftet fra å være kvinnens domene til å deles mellom kjønnene. Ettersom likestillingskampen tilsynelatende har blitt vunnet har feminismen som politisk prosjekt for mange spilt ut sin rolle og hører fortiden til. Mange oppfatter dårlig kvinnesyn, sosial kontroll og seksuell undertrykkelse kun som et problem i minoritetsmiljøene.

#MeToo kampanjens avsløringer av massive og systematiske seksuelle overgrep mot kvinner begått av menn i maktposisjoner ryster dette bilde. Og plutselig mangler det et språk som kan beskrive hvordan begjær og seksualitet bidrar til å holde kvinner nede i verdens mest likestilte land. Et språk som ikke handler om moralsk forkastelige drittsekker og deres ofre, men om strukturer og makt. Et språk som kan skape strukturell endring. Plutselig er det private politisk igjen. Dette kan være starten på en ny feministisk generasjonsdialog.
Arrangementet bringer sammen to kvinner som tilhører to forskjellige generasjoner feminister, Wenche Mühleisen og Sofia Srour.

Disse spørsmål vil bli belyst:
 
- Deler 1968 generasjonens og dagens feminister noen grunnleggende erfaringer?
- På hvilken måte er det private politisk i dag?
- Har den seksuelle frigjøringen snudd seg mot kvinnene?
- Hvordan unngå at majoritets- og minoritetskvinnenes anliggender settes opp mot hverandre?

Publisert 10. feb. 2018 18:42 - Sist endret 9. mai 2018 13:06