print logo

Ny rapport om tiltak mot hatefulle ytringer

Onsdag 27. juni publiserte HL-senteret en ny rapport om tiltak mot hatefulle ytringer. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Oslo Met på oppdrag fra Barne-, og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Den presenterer og analyserer hovedfunn fra en kartlegging av tiltak nasjonalt og internasjonalt mot hatefulle ytringer, og en oppsummering av kunnskap om slike tiltak mot hatytringer i foreliggende litteratur.

Samtidig som det har blitt iverksatt mange tiltak, både nasjonalt og internasjonalt, finnes det lite forskning om tiltakene, og med dette lite kunnskap om hvordan de virker i praksis.  Det finnes imidlertid en del relevante forskningsbaserte anbefalinger i litteraturen om hatefulle ytringer, som kan være nyttige i planleggingen og innretningen av tiltak. En av rapportens anbefalinger er at forskning og praksisfeltet bør kobles tettere sammen for å trekke på hverandres kunnskap. Forskning bør i større grad ta opp i seg praksisfeltets erfaringer med hvordan tiltak virker. Samtidig burde aktørenes bevissthet om sammenhenger mellom tiltakenes målsetninger, instrumenter og virkninger styrkes. Praksisfeltet burde involveres i fremtidig kunnskapsproduksjon, for eksempel gjennom aksjonsforskning.

Tiltaksoversikten viser at mange tiltak også er nokså generelle når det gjelder hvem hatefulle ytringer er rettet imot. Selv om et fokus på overordnete mekanismer er viktig i forebyggende tiltak, er det behov for flere målrettede tiltak overfor bestemte grupper som er utsatt for hatprat, med tanke på å fange opp og håndtere. Her er det viktig å være i dialog med målgruppene selv, for å kunne utvikle tiltak som treffer behovene i de enkelte grupper.

Funnene fra tiltaksoversikten viser videre at det er viktig med et godt samspill mellom myndighetene og sivilsamfunnsaktører. Myndighetenes funksjon kan ikke bare være igangsettende, de må kontinuerlig holde fokus på det store samfunnsproblemet som hatefulle ytringer er, slik at det som er oppnådd ikke forvitrer. Det er behov for strukturer som gjør at arbeidet blir langsiktig og effektivt.

Rapporten er utarbeidet av Claudia Lenz (prosjektleder), Stian Lid, Gro Lorentzen, Anne Birgitta Nilsen, Peder Nustad og Eirik Rise.

Les rapporten her:

Publisert 27. juni 2018 11:05 - Sist endret 28. juni 2018 09:23