print logo

Verdig minnemarkering i Universitetets aula

En fullsatt aula markerte sammen med H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit og statsminister Erna Solberg at det på søndag var 75 år siden den største deportasjonen av jøder fra Norge under andre verdenskrig. 26. november 1942 ble 529 jøder sendt med skipet D/S Donau til Stettin, og derfra videre med tog til Auschwitz-Birkenau.

Variert program

De mer enn 500 gjestene, mange av dem overlevende etter krigen og deres etterkommere, fikk oppleve et variert program. Det Norske Solistkor åpnet markeringen med Mendelssohn-Bartholdys salme "Wie der Hirsch schreit", og de fremførte også den tradisjonelle Ani ma´ amin. Med seg hadde de blant andre Eileen Siegel på fiolin og Hedda Aadland på cello, som også fremførte "Cradle song" av Reinhold Gliere. 

Det Norske Solistkor

Fiolinist Arve Tellefsen spilte melodien "Månestråle", en populær slager fra 1930-tallet. Samuel Steinmann, en av de ni fra D/S Donau som overlevde krigen, fortalte i dokumentarfilmen "Trikken til Auschwitz" at denne sangen hadde blitt sunget om bord, til trøst og oppmuntring, av Larvik-jenta Marie Sachnowitz. I likhet med de andre kvinnene og barna som var med D/S Donau ble hun myrdet 1. desember, dagen de ankom Auschwitz.

Arve Tellefsen

Det var også sanginnslag med jødiske barn og unge, og Jannike Kruse og Silje Lundblad fremførte utdrag fra kammermusikalen "Ruth Maier", basert på "Ruth Maiers dagbok" av Jan Erik Vold.

Sangerinnen Bente Kahan fremførte to sanger om Shoa; "Undzer shtetl brent" og "Brev til mitt barn". Teksten i "Brev til mitt barn" er hentet fra tsjekkiske Ilse Webers brev til sin eldste sønn. Hun hadde fått sendt ham til trygghet i Sverige, mens hun selv og hennes yngste sønn ble drept i Auschwitz.

Bente Kahan
Bente Kahan

Ved siden av de kunstneriske innslagene var det også en rekke taler. Historiker Bjarte Bruland snakket om hendelsene denne dagen for 75 år siden, men også om de andre jødedeportasjonene fra Norge vinteren 1942/43. – Nazismen peker mot den dypeste grav mennesket kan falle i – forakt, hat og frykt rettet mot andre mennesker. Historien gjentar seg sjelden, men det finnes alltid spor av fortid i vår egen tid, sa Bruland blant annet. 

Rita Abrahamsen, som representerte Det Jødiske Samfunn i Trondheim, og Ervin Kohn fra Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, fremhevet begge i sine taler hvor viktig det er å ikke glemme. Alexander Levi representerte den yngre generasjonen og fortalte om sine røtter i det jødiske, så vel som i det norske.  

Rita Abrahamsen, Det Jødiske Samfunn i Trondheim.

Tidsvitnene

Tidsvitnene Gerd Golombek (født Philipson) og Leif Grusd var begge 12 år i 1942. De samtalte med Guri Hjeltnes, og delte sine svært ulike historier om hvordan de unngikk å bli sendt til Auschwitz. Leif hadde greid å flykte til Sverige tidligere på høsten, mens drosjebilen som skulle frakte Gerd, moren og en tante til Akershuskaia, kom for sent. Langangen var trukket opp, og drosjen returnerte til leiligheten i Markveien. Senere greide de å flykte til Sverige ved hjelp av flyktningeoperasjonen som ble kjent under navnet Carl Fredriksens Transport.  

Leif Grusd, Gerd Golombek og Guri Hjeltnes.

Gjentok Stoltenbergs beklagelse

Siste taler var statsminister Erna Solberg, og hun benyttet anledningen til blant annet å gjenta statsminister Jens Stoltenbergs dypeste beklagelse til de norske jødene gitt i 2012. Minnemarkeringen ble avsluttet med musikkstykket Anastasia, fremført av Morten Michelsen på klarinett og Trond Lindheim på klaver. HL-senterets direktør Guri Hjeltnes var konferansier.

Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) med støtte fra Forsvarsdepartementet.

 

Her kan du se minnemarkeringen i sin helhet.

 

 

Publisert 27. nov. 2017 18:49 - Sist endret 28. nov. 2017 10:44