print logo

Forskningsrådet tildeler HL-senteret to nye forsknings-prosjekter

I forrige uke ble det klart at Forskningsrådet har tildelt HL-senteret to forskingsprosjekter innen SAMKUL-programmet. Senteret fikk to av tre utlyste prosjekter tilknyttet nasjonale minoriteter; ett om jødisk liv i Norge i dag, et annet om antisemittisme i Norge i dag. Prosjektmidlene er et ledd i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme fra 2016.

Cora Alexa Døving og Christhard Hoffmann.

-Dette er svært gledelig nytt, og en anerkjennelse av så vel våre innleverte søknader som av det dokumenterte arbeidet våre forskere har gjort på disse feltene tidligere, sier Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør.

SAMKUL, Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, er et forskningsprogram der målet er å bidra med ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer, gjennom fortolkning, forståelse og forklaring av de kulturelle forutsetningene for dagens samfunns-formasjon og samfunnsutviklingen generelt.

Jødisk liv i Norge i dag

Seniorforsker Cora Alexa Døving er ansvarlig for prosjektet som skal ta for seg jødisk liv i dagens Norge. - I Norge har vi ingen større studier av dagens vilkår for den jødiske minoriteten. Dette prosjektet vil ha et antropologisk utgangspunkt der minoritetserfaringer, tradisjonsforvalting, kultur og forhandlinger rundt identitet og rettigheter står sentralt. Hvilke rom finnes for ulike jødiske identiteter i Norge, og hvilke minoritetserfaringer har norske jøder i ulike generasjoner? Svar på slike spørsmål vil gi innsikt i vilkårene for en liten nasjonal minoritet med en tung historie. Den vil også gi relevant samfunnskunnskap om relasjoner mellom stat, majoritet og minoritetsbefolkning generelt, sier Døving.

Prosjektet inneholder også studier som ser spesielt på relasjoner mellom muslimer og jøder. - Begge minoritetene er «de andre» i Europa, samtidig portretteres «jøden» og «muslimen» ofte som motsetninger. I en tid der nasjonalisme ser ut til å øke trenger vi kunnskap om hvordan ulike minoriteter fremstilles og hvordan de betrakter seg selv i relasjon til både majoriteten og hverandre, fortsetter Døving.

I Norge finnes det en grunnleggende forskning på det norske Holocaust, men den såkalte post-holocaustforskningen har det vært lite av. En større studie innen prosjektet skal derfor se på sammenhengen mellom historiebevissthet knyttet til Holocaust og identitet. Utgjør Holocaust en kjerne i den norske jødiske minoriteten, og hva innebærer i så fall det for unge jøder? Å forstå folkemord og krigstraumer i et generasjonsperspektiv er viktig både med tanke på utfoldelse av jødisk liv i samtiden, og med tanke på å forstå flyktninger som i dag ankommer Europa.

Antisemittisme i Norge i dag

Det andre prosjektet HL-senteret ble tildelt ledes av professor Christhard Hoffmann, og skal se på antisemittisme i dagens Norge. Senteret har tidligere gjennomført undersøkelser på feltet, og er allerede i gang med flere nye kvantitative og kvalitative studier. - Prosjektet vil i stor grad bygge på den store befolkningsundersøkelsen om antisemittisme fra 2012, som følges opp med en ny undersøkelse i disse dager. Den blir også supplert med en egen minoritetsstudie. I tillegg er vi også i gang med kvalitative studier med fokus-grupper om dagens antisemittisme, forteller Hoffmann.  

Prosjektet bringer inn noe helt nytt innenfor norsk antisemittismeforskning, fordi det går lenger enn å kvantitativt kartlegge den norske befolkningens holdninger til jøder. – Vi kommer til å undersøke konkrete kommunikasjonssituasjoner i nye medier, i undervisning og i offentlige debatter der jøder, jødedom og antisemittisme er tema. Vi ønsker å finne ut om antisemittiske forestillinger, som har vært tabu i offentlig kommunikasjon etter Holocaust, lever videre i nye og mer subtile former. På denne måten kan prosjektet bidra til å synliggjøre og eventuelt bekjempe antisemittiske fordommer, avslutter Hoffmann.      

 

 

 

 

 

 

 

Av Stein Bjørnbekk
Publisert 16. mai 2017 15:39 - Sist endret 16. mai 2017 15:40