print logo

Direktørens nyttårshilsen

Kjære venner av HL-senteret.

2017 har vært et aktivt år, med en særs begivenhetsrik høst. På vegne av oss alle som arbeider på Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, vil jeg takke våre mange gode venner og samarbeidspartnere for samarbeid og samvær i 2017.

Villa Grande sett fra luften. Foto:HL-senteret

HL-senteret er privilegert som har så mange interesserte som følger forskningen vår, deltar i våre undervisningsopplegg, besøker utstillingene, benytter seg av bibliotek og arkiver eller følger senterets foredragstilbud og kulturelle aktiviteter.

Fra forskningsfeltet er det naturlig å løfte fram en rekke bokutgivelser. I vår utkom antologien Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 (redaktører var Nikolai Brandal sammen med HL-senterets Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner). Seniorforsker Anton Weiss-Wendt har utgitt to bøker On the Margins: Essays on the History of Jews in Estonia og The Soviet Union and the Gutting of the UN Genocide Convention, om FNs folkemordkonvensjon. I oktober utkom en satsing fra HL-senterets side, historien om Villa Grande i 100 år, Quislings ran, skrevet av historikeren Bodil Stenseth, med mange nye funn. Like etter utkom boken «Et uønsket folk», om utviklingen av en sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom 1915 til 1956, skrevet av HL-senterets historikere Jan Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll og Carl Emil Vogt. Begge de sistnevnte norske bøkene har fått strålende mottakelse, anmeldelser og omtale.

Tidlig i desember ble rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» presentert og overlevert statsråd Solveig Horne. Undersøkelsen som har vært ledet av professor og prosjektleder Christhard Hoffmann har fått stor oppmerksomhet og brakt ny og viktig kunnskap inn i samfunnsdebatten, med daglige avisartikler, kommentarer og debattinnlegg på en rekke plattformer. Innholdet i rapporten viser at HL-senteret er i forskningsfronten på området. Det samme illustreres av at Norges Forskningsråd i vår tildelte HL-senteret to forskingsprosjekter innen SAMKUL-programmet; ett om jødisk liv i Norge i dag, et annet om antisemittisme i Norge i dag.

Som partner i C-Rex, Senter for ekstremismeforskning, har HL-senteret bidratt med forskning om konspirasjonsforestillinger i norsk høyreradikalisme, på oppdrag fra Justisdepartementet. Dette er også et emne som fører til at senterets forskere stadig blir kontaktet av media, organisasjoner, høgskoler og universitet. Senterets UD-støttede satsing på å styrke kompetansen på minoriteters rettigheter internasjonalt er også inne i en positiv utvikling, med dannelse av nettverk både i Norge, i Myanmar og i Midtøsten, og avvikling av seminarer nasjonalt og internasjonalt.

Ukentlig besøkes HL-senteret av skoleklasser fra ungdomstrinnet og videregående skole, og en rekke høyere utdanningsinstitusjoner har i 2017 kommet til HL-senteret for å delta i ulike pedagogiske opplegg, forelesninger og omvisninger i utstillingene. Et høydepunkt var Dembra-konferansen (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) i oktober, der 120 lærere og skoleledere hadde meldt seg på for å høre foredrag og være med på workshops knyttet til temaet "Hvordan møte
polarisering og ekskludering gjennom skolens arbeid med demokrati?". Siden starten i 2012 har 25 skoler vært med i Dembra, og 10-12 nye skoler er nå inne i ulike løp. HL-senteret har prosjektledelsen av Dembra.

En annen viktig del av HL-senterets formidlingsoppgave er utstillingene, både den permanente om Holocaust og de midlertidige utstillingene. På dette siste området har 2017 stått i det internasjonale samarbeidets ånd: På Villa Grande er det presentert både en utstilling om jødenes historie i Portugal, og en polsk gatekunstutstilling utviklet av det anerkjente POLIN-museet i Warszawa. Samtidig har også vår egenutviklede utstilling om Gulag blitt videreutviklet og vist i Ukrainas hovedstad Kiev og hos Forum för Levande historia i Stockholm. I Wien åpnet i november en utstilling om Ruth Maier, den østerrikske jenta som kom til Norge som flyktning i 1939, og som endte sitt liv i Auschwitz for 75 år siden. I arbeidet med utstillingen ga både HL-senterets dokumentasjonsavdeling og undervisningsavdeling viktige bidrag. En annen stor satsing for dokumentasjonsavdelingen har vært å få arkivet etter Robert Savosnick fram i lyset: 12 korte artikler er skrevet, tre av dem er allerede publisert på HL-senterets hjemmesider. Dette er et flott materiale å vise frem, og folkeopplysning for folket og kunnskapsutvikling for HL.

Museet i Auschwitz har også bedt om hjelp med stoffet til sin nye, etterlengte utstilling (første trinn planlagt ferdig i 2020). Dette førte til en ny kartlegging av hva som finnes av personlige, upubliserte beretninger fra overlevende. Faktisk har vi funnet litt nytt og interessant og også brukt egen samling. Det vil bli spennende å se hvordan de ender opp med å bruke tekstene!

HL-senteret får mye respons på sin allmenne folkeopplysningsvirksomhet, gjennom nærmere 60 ulike åpne arrangementer i Villa Grandes lokaler, fra boklanseringer til diskusjoner og intervjuer, åpen dag, søndagsforedrag, filmmatiné og konserter. Strømming av foredragene på våre hjemmesider og Facebook gjør også at vi stadig når ut til flere over det ganske land.

Høydepunktet blant senterets mange offentlige aktiviteter i 2017 er trolig minnemarkeringen 26. november, 75 år etter at D/S Donau forlot Oslo med 529 jøder fra Norge om bord. I samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund, Oslo, og Det Jødiske Samfunn i Trondhheim, inviterte HL-senteret til en kveld i Universitetets Aula, sammen med H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit og statsminister Erna Solberg. Der fikk en fullsatt sal oppleve en verdig markering med kunstneriske innslag, taler, og samtale med tidsvitnene Gerd Golombek og Leif Grusd.

Sammen med Universitetet i Oslo har HL-senteret videreført foredragsserien i Gamle Festsal i Oslo sentrum, med serien «Krig, okkupasjon og historisk arv», med stort frammøte hver gang, til sammen 3000 mennesker på ni åpne foredrag. Foredragsserien fortsetter våren 2018. Programmet for 2018 blir straks presentert og inneholder et bredt tilbudt til det allment interesserte publikum.

Vi ønsker alle våre venner og samarbeidspartnere hjertelig velkommen tilbake i 2018.

Et riktig godt nytt år!

Guri Hjeltnes, direktør

Publisert 18. des. 2017 10:00 - Sist endret 10. jan. 2018 14:26