Den økonomiske delen av oppgjøret for behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig består av et individuelt oppgjør og et kollektivt oppgjør:
- Det individuelle oppgjøret innebærer at det skal utbetales en erkjentlighetssum som et standardisert beløp på kr 200.000 til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndighetene under den 2. verdenskrig. Ektefelle og livsarvinger forutsettes å kunne tre inn i avdødes sted. Utbetalingen er begrenset oppad til kr 200.000 pr. person.
- Til det kollektive oppgjøret er det bevilget 250 mill. kroner. Beløpet er fordelt på tre områder:
- 150 mill. kroner til de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge. Beløpet skal benyttes til å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.
- 60 mill. kroner til et "utenlandsfond" hvis formål er å støtte tiltak utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde. Fondets styre består av representanter oppnevnt av Stortinget, Regjeringen, de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge og World Jewish Congress/World Jewish Restitution Organization.
- 40 mill. kroner til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ba Universitetet i Oslo om å forestå opprettelsen av senteret. I brevet heter det bl. a. at "Departementet antar at senteret bør få faglige tilknytningspunkt ved de relevante fagmiljøer ved universitetet, og at senteret organiseres som en stiftelse." Beløpet på 40 mill. kroner til opprettelse og drift av et kompetansesenter, senere kalt HL-senteret, ble rent teknisk bevilget over budsjettet til UiO.
Stiftelsen ble konstituert i møte den 3. april 2001 på Villa Grande med Knut Aukrust som styrets leder og Berit Reisel som nestleder.