Frem til perioden umiddelbart etter Den første verdenskrig for å konstruere en alternativ jødisk identitet – en Gesamtjudentum. Ved å kontrastere positive forestillinger om "østjøden" med den tysk-jødiske realiteten preget av akkulturering, sekularisering og antisemittisme, ble de foregående generasjonene tyske jøder og det ”liberale” etablissementet som dominerte den tysk-jødiske offentligheten kritisert for assimilasjonsvilje og en for ensidig vektlegging av tysk, borgerlig kultur som viktigste bestanddel i tysk-jødisk identitet.

Til tross for romantiseringer og overdrevne idealiseringer av ”østjødene”, var kultursionistenes prosjekt i stor grad fremtidsrettet og moderne, og korresponderte med sionistbevegelsens forestillinger om ”en ny jøde”.