I virkeligheten er bildet atskillig mer komplisert. Det er mange de og vi konstellasjoner, mange grupper bidrar til å plassere andre i bås og til å legitimere at andre behandles som avvikere. Innenfor alle større utgrupper vil det befinne seg en flora av enda mindre utgrupper som sjelden eller aldri blir sett eller hørt.

Det er ikke slik at en gruppe som utsettes for diskriminering kan sies å være mer opplyst og aksepterende i forhold til andre utgrupper. Det å erfare diskriminering gir dessverre ikke en innsikt som hindrer at man selv diskriminerer andre. Det er heller ikke riktig at diskrimineringsfenomenet kan forstås som et majoritets-minoritetsfenomen. Dersom man skal forstå diskrimineringens vesen, må man forholde seg til at dette foregår langs flere dimensjoner, på flere plan og på kryss og tvers av de utsatte gruppene avhengig av situasjon og samfunnsforhold. På denne måten kan vi forklare at det er den hvite minoritet som stadig har ledet an i undertrykkelsen av majoriteten av ikke-hvite. Rådende samfunnsforhold har bidratt til denne skjeve maktfordelingen.

Berit Vegheim er daglig leder for borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen og kriminolog.