Nettsider med emneord «Folkemord»

Mao Zedong (1893–1976) var en av grunnleggerne av det kinesiske kommunistpartiet i 1921. Fra 1945 til sin død i 1976 var han formann i partiet og dermed Kinas leder. Det samlede antall mennesker som ble drept av politiske årsaker i løpet av disse årene, gjør det kommunistiske Kina til et av historiens mest morderiske regimer. I løpet av sin tid som leder var Mao ansvarlig for grusomme politiske eksperimenter som kostet mellom 11 og 73 millioner mennesker livet. Millioner av bønder døde under sultkatastrofer forårsaket av feilslått økonomisk politikk, mens intellektuelle og etniske minoriteter ble utsatt for forfølgelser.

Nazistenes utryddelsespolitikk overfor den jødiske befolkningen i Europa savner sidestykke i moderne historie. Et sted mellom 5,5 og 5,9 millioner menn, kvinner og barn fra over 20 land ble myrdet. Drapsmåtene utviklet seg fra skyting til systematisk massedrap med gassing i industriell målestokk.

HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt gjennomfører et prosjekt om Sovjetunionen og utviklingen av FNs folkemordkonvensjon. Prosjektet undersøker den sovjetiske posisjonen i utviklingen av FNs Folkemordkonvensjon, der Sovjetunionen spilte en aktiv rolle.

Av Rolf Hobson

I perioden 2009-2010 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om forfølgelse av minoriteter i det nazi-dominerte Europa.

I perioden 2010–2011 gjennmførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om kollaborasjon ved folkemord.

I perioden 2009–2011 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om nazistenes folkemord på sigøynere.

I perioden 2007-2009 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om staten og folkemord.

I perioden 2006-2008 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om utfordringer knyttet til forskningsfeltet sammenlignende folkemordstudier.

Folkemord er drap på mennesker som skjer fordi de tilhører en bestemt gruppe. Begrepet ble utformet under 2. verdenskrig, blant annet for å kunne omfatte nazistenes organiserte massedrap på jøder og andre grupper. 

Folkemordkonvensjonen er et verdifullt verktøy for å forhindre og straffe den verste forbrytelsen i menneskenes historie. Selv om FN vedtok Folkemordskonvensjonen allerede i 1948, kom ikke de første dommene før sent på 1990-tallet.

Rettsaken mot naziforbryterne i Nürnberg etter 2. verdenskrig markerte starten på kampen mot straffefrihet for de aller groveste menneskerettighetsbrudd. En internasjonal straffedomstol for slike forbrytelser ble først virksom i 2002.

Etter maktovertakelsen i 1933 siktet nasjonalsosialistenes politikk mot å utestenge jødene fullstendig fra det tyske samfunnet. Det såkalte «jødespørsmålet» skulle i første omgang løses gjennom «frivillig» emigrasjon eller systematisk fordrivelse. Rundt 2000 antijødiske lover og forordninger ble utformet, med det formål å jage de ca. 525 000 jødene i Tyskland ut av landet.

Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.  

Auschwitz er selve symbolet på mordet på de europeiske jødene. Her ble jøder fra hele det tyskokkuperte Europa drept. Her ble sigøynere holdt fanget i en egen leir og myrdet. Her ble de mest umenneskelige eksperimenter på levende mennesker gjennomført. Her var koblingen mellom industrien og SS mest tydelig. Her gjaldt prinsippet om «Vernichtung durch Arbeit» – «tilintetgjørelse gjennom arbeid». Og her ble det industrielle massemordet gjennomført.

200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.

Drapet på funksjonshemmede barn i Tyskland representerte første ledd i nasjonalsosialistenes organiserte massemord på handikappede. Fra høsten 1939 ble også voksne funksjonshemmede drept. De systematiske drapene på de funksjonshemmede kalles «eutanasiprogrammene», (fra gresk eu = god og thanatos = død). Målet var å fjerne folk som ble ansett som rasebiologisk mindreverdige.

En politisk fange er en person som fengsles på grunn av sin politiske og ideologiske overbevisning eller aktivitet. Konsentrasjonsleirene var opprinnelig leire som var opprettet for å gi «politisk oppdragelse» til personer nazistene mente var politisk farlige eller mistenkelige. Etter krigsutbruddet utviklet det seg et nært samarbeid mellom leirene og den tyske krigsindustrien.

Jehovas vitner er en religiøs retning som ble grunnlagt i USA i 1872. En viktig del av deres tro er at Kristus vil lede verden etter dommedag – dette kalles Jehovas rike. Jehovas vitner mener selv at de bare er medlemmer av Jehovas rike, og dermed godtar de ikke å bli medlemmer av noen andre foreninger av mennesker. Siden de ikke ville anerkjenne den nasjonalsosialistiske staten, ble de forfulgt av nazistene. 

«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen. 

Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet. På grunn av de mange knuste vindusrutene ble natten kalt «Krystallnatten», men den er også kjent under navnet Novemberpogromen.

Generalplan Øst var en gigantisk mordplan for å kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen og flytte tyskere dit. Planen forutsatte at befolkningen i området skulle reduseres med 30 millioner mennesker.

Under krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet ble irakiske kurdere utsatt for forfølgelser og angrep med kjemiske våpen. I løpet av 1988 ble opp mot 100 000 kurdere drept og flere hundre tusen drevet på flukt. Irakiske styrker stod bak aksjonene, som de gav kodenavnet Anfal.

Den 6. april 1994 ble flyet med Rwandas president Habyarimana skutt ned. En time senere var folkemordet i Rwanda i gang. I løpet av hundre dager ble om lag 800.000 mennesker drept - en intensitet uten sidestykke blant det tjuende århundrets folkemord.

Hereroene er en folkegruppe som holder til i Namibia og noen av landene rundt. Mellom 1904 og 1908 ble de utsatt for fordriving, massakre og folkemord av tyske kolonimyndigheter. Befolkningen ble redusert med omkring en tredjedel.